Dårlig lys

Hjemme hos oss, i gamle dager, brukte vi ofte uttrykket dårlig lys. Det vi faktisk mente var lite lys. Så lite at øynene ble trette av å lese, og det var vanskelig å finne små ting som hadde blitt borte. Nå er jeg eldre, og – fordi jeg har Internett – også visere. Jeg har skjønt at mengden og kvaliteten av lys er to helt forskjellige ting. Vi vil selvsagt helst ha begge deler. Jeg ønsker å kunne lete etter gebisset mitt uten lommelykt, og når jeg finner det, og har fått det på plass, ønsker jeg å kunne smile bredt med riktig farvegjengivelse.

Vi har bedt arkitekten sørge for at vi får så mye naturlig lys som mulig, dvs så my vi kan få til uten å komme i konflikt med Husbankens krav til energieffektivitet. Det stoler vi på at han får til. Hva kunstig belysning angår, hadde vi lenge tenkt at NEK 400 og en kyndig elektroentreprenør ville sikre en alderdomsvennlig bolig. Lamper har vi en god del av fra før, så vi regnet med at noen flere lamper, og påpasselighet med at det installeres tilstrekkelig sterkstrømstikk, ville være det som behøvdes.

Inntil jeg kom over et intevju med lysdesigner Lorang Brendløkken (Kilde: Sesselja Bigseth, Viivilla.no). Her spares det ikke på spissformuleringene:

Mange bruker elektrikeren til lysplanlegging, men elektrikere kan strøm og sjelden noe om lys.

(Interiørarkitekter) kan lamper, men ikke hvordan lyset virker.

Mange plukker gjerne ut både tapet og sofa før de i det hele tatt husker på at det kunne vært kjekt å se det de har kjøpt.

Setter du opp feil lampe med feil lys, kan det ødelegge hele stua.

Til slutt, den uungåelige konklusjonen: Det behøver ikke koste så mye…å få hjelp fra en lysplanlegger.

Jeg skjønner tegningen: Uten lysarkitekt vil vi være omgitt av ignoranter, og våre investeringer i vakre møbler vil ha vært bortkastet. På den andre siden:

Om markedsføringen er på grensen til det vulgære, betyr det ikke nødvendigvis at budskapet ikke har sannhet i seg. Tør vi gå videre uten Lorang Brendløkken?