Heder og ære til Steinsvik Arkitektkontor

Steinsvik Arkitektkontor skal ha heder og ære for å ha tegnet et vakkert hus som tilfredsstiller både byggfruen og -herrens funksjonelle behov. Dette oppnådde de ved første forsøk, uten at vi behøvde be om en eneste endring.

Steinsvik hjalp oss til en friksjonsfri passering av første milepæl, som var å oppnå rammetillatelse for bygging.

Deretter begynte motbakkene, og motbakkene skulle etterhvert vise seg å være en blindvei. Det kom etterhvert for en dag at Steinsvik hadde bestemt seg for å benytte vårt prosjekt som prøveklut for et hittil ukjent energi-/ventilasjonskonsept, samt endel konstruksjonsprinsipper som kanskje er kjent for noen, men ikke for den byggmesteren vi hadde med oss, og som sistnevnte nektet å realisere.

Misforstå meg rett: Byggfruen og jeg applauderer Steinsviks vilje til nyskaping. Heder og ære for det, og.

Det er bare det at når byggmester nekter å realisere det, Husbanken nekter å lånefinansiere det og Enova nekter å gi det tilskuddet de gir til bygging av lavenergihus, og prisen vi har fått ligger 40 % over det budsjettmålet arkitekten har jobbet mot, så har ikke Steinsvik Arkitektkontor greid å levere det vi bestilte.

Vi tar med oss de delleveransene fra Steinsvik arkitektkontor som er bærekraftige, når vi nå ber om tilbud på et massivtrehus fra Montasje AS. De elementene som har vært bestilt OG er levert OG er godkjent er situasjonsplanen, plantegning, fasadetegninger og snitt-tegninger, dvs det som er obligatoriske vedlegg til søknad om Grunnlån i Husbanken. Øvrige leveranser er fragmenter etter et mislykket forsøk på innovasjon.

Igjen; misforstå meg rett: Hvis en ikke skal hedre innovatørene, selv når de feiler – hvordan skulle verden da kommet videre? Det har vært en glede å ha vært med på å forsøke å bringe verden et lite skritt fremover. Jeg er stolt over å ha falt sammen med Steinsvik foran byråkratiets murer. Je ne regrette rien.

Men jeg tar ikke regningen.

Bråstopp og hjertesukk

Det begynner å demre for meg hvorfor de fleste velger kataloghus…

Nå står det jaggu stille på alle fronter.

Steinsvik arkitektkontor har holdt på med dette prosjektet siden oktober 2012, uten innblanding fra oss, men  har ennå ikke kommet så langt at vi kan søke Husbanken om lån, eller fått grunnlag for å få innhentet et rimelig presis pristilbud på gjennomføringen. Dette dreier seg om en kjellerløs enebolig på ett plan med 150 kvm oppvarmet areal. Ikke et nytt Munchmuseum.

Vi har søkt både Enova og Husbanken om å få godkjenne arkitektens energikonsept i henhold til NS 3700, men ikke oppnådd godkjenning.

Hverken Husbankens eksperter eller ventilasjonsentreprenøren tror på at arkitektens foreslåtte ventilasjonsløsning kommer til å fungere i praksis. For meg, som ikke har hode til å henge med på resonnementer innen fysikken, virker det som de har forskjellig oppfatning om hvordan naturlovene skal tolkes.

Byggmester vil ikke bygge som arkitekten har foreskrevet, fordi han mener byggemåten ikke er preakseptert i henhold til byggeforskrifter. Ikke aksepterer han arkitektens tak, og ikke hans gulv. Det er mager trøst at de kan enes om veggene.

Arkitekten har – igjen i følge byggmester – foreskrevet bygningskomponenter som ikke lar seg oppdrive i markedet.

Byggmesters prisoverslag ligger 40 % over den budsjettrammen som vi ba arkitekten tegne for å innfri, og som arkitekten på det tidspunktet representerte en romslig ramme. Avvik på +/- 15% må man regne med. 40% tilsier skivebom. Den estimerte kvadratmeterprisen er 100% høyere enn rapporterte byggekostnader for passivhusene i Miljøbyen Granåsen. Dette er sogar etter at vi hadde tatt arkitektens foreslåtte  løsninger for energifangst (solfanger, gråvannsvarmegjenvinning) ut av regnestykket, fordi både Husbanken og ventilasjonsentreprenør mente dette ville være irrelevante investeringer i forhold til energieffektivitet.

Jeg aner foreløpig ikke hvorfor vi har havnet i denne situasjonen, eller hvordan vi skal komme ut av den, og inn på et bedre spor, eller overhodet komme videre. Med mindre arkitekten nå spiller inn noe helt genialt, må vi sannsynligvis gå tilbake til Start, og underveis se hva som eventuelt kan brukes av det som er produsert.

Jeg er potte sur, men vet ikke hvem jeg kan være sur på. Jeg kan ikke være sur på naboene – ingen av dem klaget på byggesøknaden. Jeg kan ikke være sur på Byggesakskontoret – byggetillatelse fikk vi allerede i januar.

Det er ille å være så sur uten å kunne la det gå ut over noen. Byggfruen har forlengst dratt i sitt sedvanlige vår/sommer/høst – eksil, så jeg får ikke avreagert på sedvanlig vis.

Vi kommer i hvert fall – helt sikkert – ikke til å få noe nytt hus i 2013.

Det er ennå for tidlig å begynne å obdusere dette prosjektet – det er ennå ikke engang helt dødt. Denne bloggen kommer imidlertid til å fortsette så lenge liket er varmt. Hva som gikk galt, skal opp i lyset og ut på nettet. Oh yeah.