Sløsing

Da jeg var barn sa de til meg: Sløsing – det er å bruke penger på ting du ikke har bruk for.

Jeg begynte tidlig å mistenke at dette var en bløff.

Senere studerte jeg velferdsteori på Blindern – skolen, og lærte at mine mistanker hadde vært berettiget. Jeg lærte faktisk å føre matematisk bevis for det: Sløsing – det er når du bruker ressurser på noe du har mindre glede av enn noe du alternativt kunne brukt pengene på. Om en faktisk har bruk for det er fullstendig irrelevant. I velferdsteorien, altså. Økonomi som vitenskap er velsignet fri for moralisme.

Jeg tenker endel på hvordan sløsing kan unngås i byggeprosjektet vårt. Sløsing ville være å bruke ressurser på aktiviteter som tilfører prosjektet mindre verdi enn det ressursene alternativt kunne vært anvendt til å skape. Og jeg tenker på det fra mitt – byggherrens – perspektiv; ut fra de prosesser i prosjektet som jeg har anledning til å påvirke.

For å kunne vurdere om aktiviteter er verdiskapende, må en ha noe å måle dem mot. Det har vi, i form av definerte prosjektmål. En aktivitet har en verdi dersom den gir et større bidrag til oppnåelse av prosjektmålene enn alternative aktiviteter. Som byggherre kan jeg påvirke dette, bl.a gjennom å bestemme hvordan prosjektbudsjettet skal benyttes. I praksis; hvilke avtaler som skal inngås, og med hvilke mandater. I tillegg kan jeg påvirke innholdet i avtalene, bl.a med hensyn til omfang og endel andre rammer for utførelse av arbeidet. Rammer for utførelse av arbeidet, som jeg kan påvirke, inkluderer tidsrammer og operasjonalisering av de overordnede prosjektmålene. Med sistnevnte mener jeg å gi konkrete tolkninger av hvordan målene skal forstås i spesifikke beslutningssituasjoner, f.eks ved å ta stilling til hvilke kvalitetsnivå det er ønskelig å betale for.

Hvordan kan jeg – som byggherre – benytte det handlingsrommet jeg nå har beskrevet til å forebygge sløsing (ikke-verdiskapende virksomhet)? Det finnes både god teori og dokumentasjon av beste praksis for trimmet bygging (lean construction).

For å forebygge misforståelser: Det hverken kan eller vil være denne byggherrens ambisjon å lede byggeprosessen, eller på annen måte gå i beina på de som prosjekterer eller utfører. Dette ville i seg selv undergrave prinsippene for trimmet bygging, jfr. nedenfor. Jeg kan heller ikke ha ambisjoner om å belære prosjektdeltakerene om hvordan arbeidet bør organiseres. Jeg ser imidlertid at endel beslutninger byggherren tar, eller overser,  vil legge føringer på prosjektdeltakernes mulighet til å unngå sløsing. Jeg er nå inne på de samme typer beslutninger jeg omtaler ovenfor: Bruk av budsjett, mandater, avtalers omfang, tidsrammer og målformuleringer. Jeg må –som et minimum–  passe på at jeg ikke benytter disse virkemidlene på en slik måte at det undergraver prosjektleverandørenes muligheter til å forebygge sløsing.

For å kunne gjøre det må jeg kjenne og forstå forutsetningene for trimmet bygging. Her kan jeg heldigvis støtte meg til forskning signert av Øivind Stokland ved SINTEF Teknologi og samfunn/Produktivitet og prosjektledelse. Stokland nevner 7 forutsetninger:

1) Foregående arbeid er avsluttet før nytt starter
2) Arbeidsplass er klar og tilgjengelig
3) Tegninger og informasjon er tilgjengelig
4) De personer som kreves for å utføre jobben er på plass
5) Nødvendige materialer er tilgjengelig
6) Nødvendig utstyr er på plass
7) Det er ikke feil i prosjekteringsgrunnlaget

SINTEF har gjennomført en spørreundersøkelse hvor respondentene har blitt bedt om å vurdere den relative viktigheten av disse punktene. I tillegg er det samlet opp en del erfaringer om hva som i tillegg er viktig. Jeg tar med noen punkter fra sistnevnte også:

8) Det er satt av tilstrekkelig tid til å gjøre jobben riktig – sett fra den utførendes synsvinkel
9) Alle – alle – prosjektdeltakerne må være lojale i forhold til forutsetningene (jfr. ovenfor). Hvis bare en (leverandør) opptrer   illojalt, kan det skjære seg fullstendig.
10) Alle fag må føle ansvar for grensesnittet mot tilgrensende fag.
11) Byggherren må aldri bli en flaskehals.

Sett utenfra byggebransjen virker ovenstående intuitivt og enkelt – på grensen til det banale. Er det ikke for dette at man holder seg med ansvarlig utførende entreprenører?

Det er indikasjoner på at virkeligheten ikke nødvendigvis er slik. Ifølge Adressa 23.11.12 uttaler Roar Aas i Fellesforbundet følgende om kjennetegn ved (konkursrammede) entreprenører: «Kaotiske byggeplasser med dårlig logistikk».

Det er grunn til å tro at byggherren selv må bidra aktivt til å forebygge sløsing – med de virkemidler som er tilgjengelig. Heldigvis har jeg Endre Kvistad med meg på laget. Han har – i motsetning til meg – vært på byggeplasser før. Endres mandat dekker kvalitetsstyring i prosjektet. Dette innlegget tydeliggjør at kvalitet er mer enn et feilfritt sluttprodukt – det inkluderer også kvalitet i prosjektets prosesser.

Byggfrue MILF ekte blondine søker korttidspartner – bør helst være rørlegger

Hva annet skal en stakkels byggherre, med mikro – budsjett, bruke som overskrift for å tiltrekke seg byggebransjens interesse?

Ifølge dagens nyheter 22 november er grunnen under plassen foran Det Kongelige Slott forurenset. Det vil koste 100 millioner kroner å fikse det. Hvilken byggentreprenør vil – i dette perspektivet- gidde å bry seg med oss?

I denne uken har jeg forsøkt å identifisere mulige VVS-entreprenører til byggeprosjektet vårt. Bl.a har jeg rettet en appell til et av Trondheims eldste (siden 1874) og mest velrennomerte rørleggerfirma: K Lund.

K Lund responderer raskt – det skal Markeds- og servicesjef Øivind Korsnes ha: «Vi utfører ikke rørleggertjenester i forbindelse med oppføring av eneboliger«.  Det skal være Korsnes til ære at han gadd å svare. Det var det mange av hans konkurrenter som ikke gjorde.

Servicesjef Tom Roger Olden i et av byens – også gamle og velrenomerte – elektroninstallatører; E Fjeldseth, legger seg på samme linje: «Vi har idag nok oppdrag og ikke kapasitet til å utføre din forespørrsel. Vi har en del andre prosjekt som vil synliggjøre vår kompetanse på både belysning og energiplanlegging.»

For tre uker siden fikk jeg følgende respons fra Fjeldseths tradisjonelle hovedkonkurrent blant byens veletablerte elektroentreprenører; Vintervoll: «Stemningen «loddes».

«Beklager«, sier Knut Alstad i vår lokale entreprenrenørforretning HENT, «men vi driver ikke med eneboligbygging av noe slag«.

Jeg har tilskrevet alle byggentreprenører mellom Malvik (grensen mot Gokk) og Oppdal (Sørlandsporten, fra trøndersk perspektiv), med forespørsel om vårt prosjekt kan være av interesse – om de har lyst og kompetanse. Samtlige mangler minst en av delene.

Jeg observerer at den trønderske byggebransjen går som det griner. Samtidig observerer jeg at – så langt i 2012 – har over 60 regionale byggentreprenører gått konkurs. Jeg har tidligere blogget om dette fenomenet, under «Hvem vil ha Maja på ryggen?»

Min ukvalifiserte vurdering er at trønderske entreprenører, med jevnlige mellomrom, reiser til H.. , med et selvtilfreds glis, på klippekort. De inviterer med seg kunder og underleverandører – på enveisbillett. Pålitelige kilder i byggebransjen forteller meg at det har med offentlig byggevirksomhet å gjøre.

Offentlige byggeprosjekter er god sosialøkonomi, det har jeg lært på Blindern, samtidig med Landsfaderen. Makroøkonomiske grep har imidlertid en del bivirkninger, som vi mikro – byggherrer må slite med.

Ifølge kilder på leverandørsiden er det velstand i offentlige byggeprosjekter. Det er masse innendørsmøter, og høye smørbrød. Alt på fakturerbar tid. Ingen vanskelige spørsmål til timesedler.

Når Det Kongelige Slott sier: 100 mill for å hoppe, spør man «hvor høyt«?